"Dette ble ikke fortalt meg av noen"
En setning som praktisk talt alle mødre har tenkt eller sagt høyt på et tidspunkt.
Og hva mener vi med dette? Vi tror at babyer bare spiser og sover. I vår fantasi vil vi amme eller flaske, sette ham i sengen hans.
Så sovner han med en gang, og vi vil fortsette med rutinen.
Men virkeligheten er det babyen vår må være i nesten kontinuerlig kontakt med oss. Hver gang vi etterlater ham i barnesengen, vil han rope etter vår tilstedeværelse. Han vil suge og sovne. Han vil våkne, suge igjen og sovne igjen. Vi vil prøve å la ham ligge i barnesengen hans, og han vil våkne og kreve med et kraftig rop å opprettholde fysisk kontakt med oss.
Men ikke fordi vi ødelegger ham, men fordi det er den intime kontakten med moren som gir ham sikkerhet. Uten sin mor føler en baby seg ensom, fortapt, redd.
Hver mor trenger støtte
Å ta vare på en baby er en veldig krevende, absorberende jobb. Det tar 24 timer i døgnet, slik at vi kan føle overfylt og utmattet Veldig lett.
I tillegg er en fersk mor i en sårbar situasjon. Å bli mor innebærer en dyp endring på alle nivåer: personlig, familie, sosialt, arbeid ... Moren trenger tid og støtte for å anta disse endringene og ta vare på babyen.
Du trenger hjelp med husarbeid, du må hvile når babyen gjør det, trenger noen til å ivareta hennes behov mens hun ivaretar babyens behov.
Faderrollen er avgjørende siden det er han som støtter og bryr seg om moren slik at hun kan vie seg til å ta vare på babyen.
Men mer hjelp er nødvendig siden faren også gjennomgår dype endringer. Som det afrikanske ordtaket sier, det tar en hel stamme å oppdra et barn. Nye mødre og fedre trenger å være i kontakt med andre fedre og mødre for å dele erfaringer, følelser, tvil ... for ikke å føle seg alene eller rare i denne nye opplevelsen.
Dessverre er dagens samfunn markant individualistisk. Å være sårbar, å be om hjelp er et tegn på svakhet, så det er noe som vanligvis unngås.
Mange kvinner synes det er vanskelig å be om hjelpen vi trenger, vi tror at vi vil være i stand til å gjøre alt, at vi vil være i stand til å ivareta babyens behov uten å forsømme våre. Men som vi har sett, er det praktisk talt umulig å gjøre det alene.
Å be om hjelp gjør oss ikke svake.